I rytme med livet

Vi lever i en tid der effektivitet er gullstandarden. Det gjelder å være rask, produktiv og strukturert, med full kalender og fullt tempo. Samfunnet hyller det å få gjort mye på kort tid, og mange av oss bærer det nesten som et hederstegn. Men hva koster det oss egentlig?

Som osteopat ser jeg hvordan kroppen vår forsøker å tilpasse seg dette konstante høye tempoet. Hvordan nervesystemet vårt holder seg i konstant beredskap i det som kalles fight- or flight responsen. Hvordan pusten, fordøyelsen, søvnen og sirkulasjonen påvirkes når vi hele tiden lever med gassen inne.

Kroppen hører etter, hele tiden. Kroppen er ikke bare et maskineri som skal «fungere». Den er et sansende, levende system i kontinuerlig dialog med omgivelsene. Når vi lever i konstant hastverk, sender vi et signal til kroppen om at vi er i et slags alarmberedskap. Dette aktiverer den delen av nervesystemet som kalles det sympatiske nervesystemet – den delen som gjør oss i stand til å takle stressende situasjoner eller situasjoner som er fysisk krevende. En helt nødvendig funksjon, men på ingen måte en nødvendighet å ha aktivert til enhver tid.

I en hektisk hverdag er det et nødvendig anker å senke tempoet innimellom; bare det å bevege seg litt roligere, puste litt roligere (med nesen!) og være tilstede med det man gjør der og da – vil være en positiv motvekt mot trangen om å hele tiden måtte få gjort så mye som mulig, hele tiden. Det parasympatiske nervesystemet har motsatt effekt av det sympatiske nervesystemet, og aktiveres hovedsakelig når vi er avslappet og føler oss trygge. Blant annet vil rolige bevegelser og rolig pust gi signaler til hjernen om at vi er trygge. Det fremmer bedre restitusjon, fordøyelse, hormonell balanse, søvn og tilstedeværelse. I praksis betyr det kanskje at vi scroller mindre på telefonen, går rolig til bussen uten å haste, at vi spiser lunsjen uten å jobbe samtidig. Små handlinger med stor effekt over tid.

Å gjøre ting saktere betyr ikke at hele livet skal bremses. Det handler om å skape rom for rytme, og å finne balansen mellom når man skal tråkke inn gasspedalen – og når man skal trykke på bremsen. Kroppen trenger veksling mellom aktivitet og hvile.

Neste gang du merker at du stresser eller skynder deg gjennom noe; stopp opp for et øyeblikk. Ta noen rolige pust. Legg merke til hvordan føttene dine treffer underlaget. Kjenn etter. Dette er en gest av omsorg for deg selv.